Der! Nå er verden akkurat slik den skal være! Den største forkjemper for kvinnehopp vant det første VM i storbakke for kvinner. Det går ikke an å ikke felle en tåre eller to når slik skjer. Det er bare så innmari fortjent!
For et år siden så skulle aldri dette rennet blitt arrangert! Det var Maren fullstendig uenig i. Heldigvis er hun sammenskrudd på at det ikke går an. Så i tillegg til å trene og være toppidrettsutøver er hun et forbilde for alle kvinner og jenter. Hun går løs på nikkersadelen, og kjemper for at det skal bli VM i stor bakke for jentene også!
Og nå skal jeg faktisk skryte av alle mennene i de riktige posisjonene i Norge! De tar henne på alvor og jobber lobby for å få til dette. Det er jeg stolt og glad over. For jeg har tidligere skutt ganske hardt mot disse for at de har ansvaret for at likestillingen går for sent. Her har de stått opp og kjempet sammen med Maren.
Og jeg blir enda gladere når de ærer den som æres bør i kveld. De gir Maren den æren for at dette rennet holdes til henne! Dette er Marens renn, og da er det gåsehud, karma og tårer når hun vinner!
For den jobben Maren har gjort viser at hun er "den tøffeste kniven i skuffen". Det krever nemlig både mot, ønske om være med på noe større enn seg selv og et stort personlig engasjement for å stå i den stormen hun har gjort her. Jeg er dypt imponert over dette engasjementet og pågangsmotet hun har for å gi jenter de samme rettighetene i hoppbakken som gutta.
HURRA FOR MAREN OG GRATULERER 100 MILLIONER GANGER MED GULLET!!
Jeg bøyer meg i hatten, støvet og alt som det kan bøyes seg i.